DA JEG MØTTE GURUEN

Å være klarynt er ikke alltid like enkelt. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært deilig å "se" litt mindre. I dag vil jeg fortelle deg litt om det.

Det hender at jeg ser auraen rundt mennesker. Da kan jeg se energikroppen deres, som et fargerikt eller lysende felt rundt kroppen. Jeg har møtt noen riktig åndelige mennesker på min vei. Jeg kjenner dem igjen ved at de har et helt eget lys i energifeltet sitt og i øynene sine. Når man ser det skjønner man hvorfor de kalles "opplyst". Jeg har selv blitt gjenkjent på samme måte. Fremmede har stoppet meg i inn- og utland fordi de har kjent med hele seg at de bare "må" snakke med meg.

Denne gangen skulle jeg møte en guru. En guru er en person som har høy grad av åndelig innsikt, og som derfor kan undervise eller fungere som spirituell veileder. Guruen jeg skulle møte har millioner av følgere på sosiale medier, og fullsatte arrangementer rundt om i verden. Jeg gledet meg!

Salen var fullsatt, da han kom skridende inn. Det gikk et gisp gjennom forsamlingen, men jeg kjente en umiddelbar skuffelse. Jeg så ikke noe lys rundt denne mannen. Han passerte centimetre fra meg, men for meg føltes det ikke som energien til en guru. Fra scenen sa han mye tankevekkende og fint. Veggen bak han var opplyst hele tiden, så det var ikke mulig for meg å se energifeltet hans under foredraget.

Da han var ferdig gikk han sakte. Nå skulle alle på første rad få mulighet til å ta en selfie med han. Jeg tok ikke engang opp mobilen min da han passerte meg. Men rundt meg så jeg mennesker med stjerner i øynene som synes han var helt fantastisk!

Jeg undret over hvorfor jeg ikke så lyset i han. En så kjent guru må jo ha mye lys i seg, sa fornuften min. Så jeg ikke lys fordi han ikke er det han presenterer seg som, eller var det bare en individuell beskjed til meg om at han ikke er guruen for meg? Jeg søkte svar i en meditasjon, og svaret kom umiddelbart: "What you see is what you get!" 

Informasjonen strømmet til meg. Jeg fikk se hvordan han hadde begynt å arbeide "fra hjertet" for mange år siden. Han er en god, vis og klok mann som gjør mye bra, men som ødelegges av sitt sterke behov for å bli beundret og dyrket.

Noen i hans "innerste sirkel" fortalte meg at han bodde i de beste suitene på de flotteste hotellene. Det var ikke spart på noe. Hans møter med fansen var en popstjerne verdig, med selfier, hyllest og beundring.

Mange mennesker trenger en åndelig veileder de kjenner respekt og tillit til. Kanskje er de på vei til å oppdage sin egen sjel og sitt eget lys. Kanskje føler de ikke at de kan beundre noe i seg selv, og de derfor trenger noe "ytre" som en guru som de kan sette på en pidestall. Kanskje har han den funksjonen for mange. Utfordringen er vet at han liker det litt for godt.

Jeg lærte mye av dette. Det hadde vært deilig å bare kunne gå derifra full av beundring for den lille mannen som har utrettet så mye. I stedet følte jeg at jeg så han som han ER, ikke slik mange ønsker at han skal være.

Bildet er illustrasjonsfoto, mannen på bildet er ikke guruen jeg møtte.

Del gjerne.