For mange år siden kjente jeg en mann. I nesten tretti år hadde vi ikke kontakt. Livsveiene våre hadde ført oss i ulike retninger.

Jeg var utenlands sammen med en spirituell venninne. Vi slappet av på rommet vårt etter intense kursdager. Jeg hadde jobbet med meditasjon og kanaliseringer, og hun hadde jobbet med spirituell kunst. Hun hadde i lang tid jobbet med å tegne portretter av avdøde, og å formidle beskjeder fra sjelene deres. Hun satt og tegnet, mens jeg var i sosiale medier.

Plutselig kvakk jeg til. Jeg så at felles venner skrev at min gamle venn var død.

Åhhhh nei, sa jeg. En jeg kjente for mange år siden er død.

Er det han her? spurte min venninne Irmelin. Hun snudde tegningen mot meg, og en slank tynnhåret mann tittet på meg fra papiret hennes. Hun fortalte at den døde mannen på tegningen hadde kontaktet henne nå nettopp.

-Nei, svarte jeg. Og så fortalte jeg om hvordan han så ut, om de vakre lyse lokkene hans, den muskuløse kroppen og de de sterke lysende øynene. Jeg fortalte henne litt om han, og relasjonen vi hadde hatt for lenge siden.

Her skal du få se, sa jeg. Så søkte jeg opp navnet hans, og bilder av han poppet opp på nettet.
Jeg frøs til. Jeg hadde ikke tenkt på at ingen er unge for evig. Min venn hadde blitt eldre, og han så eksakt ut som hun hadde tegnet han!

Det var rørende og fint at sjelen hans kom innom, for å ta farvel med meg etter sin død.

Vil du vite mer om Irmelin og den spirituelle kunsten hennes kan du ta en titt her: https://www.irmelinlundstad.no/

Du kan dele hvis du vil.