Jeg snakket med en ung katt som selv hadde funnet frem til sitt nye nye hjem. Petra var morsom da den beskrev husets to andre katter. Husets hankatt ble beskrevet som en uproblematisk og trivelig fyr. Han var morsom, hadde humor og var veldig mye ute. Han «vinket farvel» og kom og gikk litt som han ville. Værre var det med hunkatten, som jeg her kaller Eva. Hun er en sær katt som vet hva hun vil. Hun er bestemt. Hun er DRONNINGEN i huset!!! De hadde problemer, men Petra var optimist og håpet at det ville gå seg til.
Etterpå snakket jeg med Eva. Hun sa: Jeg liker at Petra beskrev meg som DRONNINGEN, det er en «innertier»! Jeg er sjarmerende og vet det selv. Men jeg har en «av og på-bryter» på min sjarm, enten ønsker jeg velkommen eller det motsatte. Det hadde vært hyggelig å bli spurt om Petra kunne bli en del av vår familie, før hun bare ble det. Da hadde jeg svart NEI!!!!!!
Men nå er hun her, og stakkaren må jo ha et hjem. Så jeg prøver å jenke meg. Regner med at familiefølelsen kommer snikende etter hvert. Eva fortalte at hun ikke var fornøyd med den hun var. Hun sa at hun følte seg gammel og sær. I perioder føler jeg meg som en «skygge» som beveger seg rundt. Jeg ønsker å finne tilbake til gleden, humoren, og det å være tøysete og glad! Jeg vil føle meg mer levende, sa hun. Jeg greier ikke å vekke morsintinktet mitt ovenfor Petra, men jeg ønsker at dette skal gå bra.
Jeg trenger masse oppmerksomhet fordi vi har Petra
hos oss. Jeg er ikke sjalu, men jeg var her først! Jeg har blitt stressa, frustrert og SUR! Jeg er lei av å være den sære, den som skaper ufred. Væremåten min tar energi fra andre. Det er ikke sånn jeg ønsker å være. Jeg vil endre meg.
Jeg er glad for denne praten. Det var nødvendig. Det er ikke noe galt med Petra. Hun er ung, naiv og søker underholdning. Hadde vært fint for den hvis jeg var snill «tante». For meg gav samtalen innsikt i meg selv, og en bevissthet om at jeg ønsker å endre meg.
Selvutvikling gjelder også for oss dyr!
Jeg er spent på hvordan det går med kattene fremover. De er nok på riktig vei, nettopp fordi Eva innså at hun var kilden til problemene. I løpet av samtalen innså hun at den unge katten ikke gjorde noe galt, og at irritasjonen og frustrasjonen handlet om henne selv og var hennes ansvar. Nå har hun fått blomstermedisin som kan hjelpe henne til å frigøre seg fra noe av engstelsen, frustrasjonen og stresset. Sammen med sin egen motivasjon til endring tror jeg at hun har gode muligheter til å lykkes.
Mvh dyretolk Sissel.
