I dag var det elevkveld på pianoskolen. Jeg husker tilbake på lignende kvelder ca 35 år tilbake i tid. Jeg minnes klamme, skjelvende fingre som i forsøkte å danse over tangentene. Og så greide an av dem lande på feil sted for en bitteliten stund. Etterpå var det det lille feilskjæret jeg husket aller best.
I dag var det guttungen som skulle spille på elevkveld. Pianolæreren innledet med å fortelle om at hun ikke hadde så gode minner fra elevkveldene i sin egen barndom. Det hadde vært «stivt». Programmet var lagt opp med de «dårligste» først og de «beste» som kveldens høydepunkt til slutt. Ikke fikk elevene spille det de mestret heller. Det var ikke stykket som «satt» de skulle spille, men det siste de hadde lært og som de fortsatt var usikre på. –Derfor spiller elevene i tilfeldig rekkefølge, og de har selv bestemt hva de vil spille, sa hun.
Det ble en kjempehyggelig kveld.Og jeg tenker på hvor fine vi mennesker er. Mange har erfaringer fra lite hyggelige opplevelser. Da er det så fint å se at de gjør alt de kan for at de som kommer etter dem skal slippe å oppleve det samme. Slik skaper vi en bedre verden.
Del gjerne <3
Mvh Sissel. Lik gjerne facebooksiden min.
