Disse ordene synes jeg er så vakre.
Samlivsgartnerfaget
Et samliv er ei plante
av det sarte, skjøre slaget,
som med riktig pleie
kan få vokse til et tre.
Det er bare det at selve
samlivsgartnerfaget
bygger på en viten
det er lett å overse.
Mange tror at lykken
er det vakreste i hagen
det som dufter deiligst
som er fargerikt og frekt.
Men det viktigste av alt
er det du ikke ser i dagen
at rotsystemet slynger seg
i tillit og respekt.
Det kan være fristende
å luke bort det meste
alt som virker vissent
alt som tørker inn og dør.
Men husk at tomme greiner
eier kimen til det neste,
og kanskje er det vakrere
enn det du hadde før.
Dette nydelige kjærlighetsdiktet er skrevet av Tommy Rodahl. Da jeg møtte mannen min Paal for 14 år siden var jeg på mange måter en annen person enn jeg er i dag. Min åndelige utvikling hadde så vidt begynt, og jeg gikk inn i enormt store endringer i årene som kom.
Jeg var ikke i balanse på den tiden. Jeg brukte nesten bare min venstre hjernehalvdel, og jeg var opptatt av kunnskap. På mange måter var jeg sneversynt. Jeg hadde et 7-årig universitetsstudium bak meg. Jeg var akademiker på min hals, og jeg trodde at virkeligheten kunne forklares vitenskapelig.
Og så skjøt min åndelige utvikling fart. I årene som kom fikk jeg erfare at livet var så mye mer enn det jeg hadde lært. Jeg opplevde at det er fullt mulig å kommunisere med dyr. Jeg fikk erfare hvor uendelig undervurdert dyrene er i vårt samfunn! Jeg fikk kjenne healingkrefter som var så sterke at den glovarme hånda mi etterlot seg store fuktige avtrykk på bordplata. Jeg fikk oppleve mirakler. Jeg ble varlset om noe som skulle skje i fremtiden, og det skjedde…
Jeg fikk oppleve at mine kjære som skulle dø kontaktet meg rett før de døde slik at vi fikk tatt farvel. Flere dager i forveien fikk jeg beskjed om dato og klokkeslett for når en person skulle dø. Opplysningen viste seg å stemme på minuttet! Jeg opplevde at kontakten med mine usynlige hjelpere var til uendelig stor hjelp for meg. Jeg fikk møte engler og andre energier som for de fleste er usynlige.
Da jeg giftet meg med min ingeniør-mann visste jeg ikke at jeg stod på startstreken til min åndelige utvikling. Jeg gikk gjennom enorme opplevelser og utvikling i årene som kom. Jeg lærte at det sterkeste og beste i livet ikke kan forklares. Jeg lærte hvor mye rikere livet er når også den høyre hjernehalvdelen ble tatt i bruk. Jeg opplevde kontakt med min sjel og at jeg kom i balanse.
Jeg vet at få menn hadde hatt indre styrke og mot nok til å støtte meg i min utvikling. Kanskje ville jeg, som så mange andre åndelige mennesker, oppleve å føle meg ensom i ekteskapet. Jeg kunne hatt en partner som ikke evnet (eller ønsket?) å favne dette nye som var så uendelig viktig i mitt liv. Kanskje ville jeg sittet i sofaen med en ektemann som ikke evnet å undre seg, en mann som bremset de samtalene som var så uendelig betydningsfulle for meg… Hadde jeg giftet meg med en annen, er det ikke usannsynlig at vi ville gått fra hverandre med bortforklaringen «Vi vokste fra hverandre»…
Heldigvis giftet jeg meg med Paal. Denne mannen med så sterk kjærlighetskraft og så uendelig mye indre visdom. Han har støttet hvert steg av min åndelige utvikling. Og når jeg tvilte på meg selv eller mine evner, dyttet han meg kjærlighetsfullt fremover…
Men det viktigste av alt
er det du ikke ser i dagen
at rotsystemet slynger seg
i tillit og respekt.
Jeg unner alle å få kjenne en slik kjærlighet. Å bli elsket for den man ER og ALT man ER.
Del hvis du vil <3
Mvh Sissel. Lik gjerne min facebookside.
