I fjor kjøpte samboeren min og jeg et hus, forteller Elin Kvalvåg Michaelsen. En ukes tid etter innflytting, satt vi ute en kveld og koste oss. Jeg med et glass vin og sambo med en kaffe og cognac ( han liker best cognac av type XO ). Plutselig kommer det tassende en skjønn liten pus (nesten bare kattungen), og hopper oppi fanget til samboeren min. Han smilte og sa » Du ligner jo på en liten XO du med de vakre cognacfargene «. Neste dag kom han tilbake, og dette fortsatte en stund… Han kom oftere og oftere, og var tillitsfull og glad. Vi undersøkte hvem som kunne være eier, uten hell. Plutselig en dag hadde han halsbånd på seg. Jeg syns det virket trangt og tok det av for å løsne litt på det…der sto telefonnr til eier og navnet til katten….som var Cognac!
Sambo ringte eier som fortalte at hun var så fortvilet over katten. Hun var mye på jobb og hadde egentlig ikke tid til å ta seg av katten, dessuten var katten av typen som var mye og tagg hos andre og var lite hjemme. Vi ble enige om at han kunne være en «felleskatt» og at det gjorde ingenting for oss at han kom innom…. Det virket som om eieren ble glad. Hun fikk både adressen og telefonnummeret vårt, men vi hørte aldri noe mer fra henne. Siden den dagen har Cognac vært hos oss, og er aldri langt unna. Han er blitt en voksen og klok katt som vi elsker over alt på jord.
Bildet er det aller første som vi tok av ham, den første kvelden han kom tuslende. Se hvor tillitsfull han er! Dette ble tatt en times tid etter han hilste på oss for første gang.
Ja dyr velger gjerne sine mennesker selv, dersom de har muligheten til det.
Del hvis du vil.
Mvh dyretolk Sissel. LIK gjerne siden min.
