Hæ? Er det nok å gi deg bilde av hesten sier du? Men fungerer det da? Blir det ikke mye bedre kommunikasjon hvis du kommer til stallen og møter hesten? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått slike spørsmål fra eiere. Og jeg forstår dem godt, de som undrer seg over at dyrekommunikasjon ikke krever et fysisk møte mellom dyretolken og dyret. Vi mennesker er jo vant til at en kommunikasjon enten krever at vi møtes eller at vi kan bruke tekniske tekniske hjelpemidler som telefon, data eller lignende for å «nå hverandre». Når jeg snakker med dyr snakker jeg med sjelen og ikke med kroppen til dyret. Jeg kommuniserer like godt med dyret om jeg har et bilde av dyret eller om jeg møter dyret.
Ofte er det dårlige arbeidsforhold for en dyretolk i stallen. Det er støy, andre hester, mennesker, prat, noen som går inn/ut osv. Ikke minst er det ofte kjølig eller trekk. En dyretolk bruker hele kroppen sin som et «instrument» i en samtale. Hvis man fryser, blir forstyrret, sitter ubehagelig eller lignende er det ikke enkelt å få med seg alle de bittesmå signalene man kjenner på sin egen kropp i en slik kommunikasjon. Det kan være en følelse, en tanke, en oppmerksomhet til en kroppsdel, en lukt, en smak, en lyd, et indre bilde og så videre. Jeg må være i en meditativ tilstand når jeg kommuniserer med dyr, og det er ikke alltid like enkelt i en stall med forstyrrelser. Telepatisk kommunikasjon er utvilsomt en «vanskeligere» kommunikasjonsform enn å kommunisere menneske til menneske via tale eller skrift.
Noen foreslår at de kan ta med hesten i en hestehenger og komme til meg. Så skal jeg sitte ved siden av hengeren og gjennomføre samtalen med hesten. Det ønsker jeg ikke. Når jeg kommuniserer med hester ber jeg derfor om at eierne kun gir meg bilde av dyret. Så gjennomfører jeg samtalen på mitt eget kontor mens jeg snakker med eieren på telefonen. Da har jeg gode arbeidsforhold, temperaturen i rommet er behagelig, jeg sitter godt på en kontorstol og notatblokka mi ligger på bordet i stedet for at jeg skal sitte med den i fanget. Det er stille og behagelig å arbeide der, og jeg kommer lett i den meditative tilstanden jeg trenger for å kunne kommunisere med dyr. Ikke minst er det gode energier der, noe som mennesker som er så følsomme som meg lett oppfatter. Slike energier er både usynlig og umerkelig for de fleste mennesker. Det er mange steder det energimessig ikke er enkelt å arbeide.
Jeg snakker ikke med kroppen til dyret, jeg snakker med sjelen. Derfor trenger jeg ikke å møte dyret fysisk, det er jo ikke kroppen til dyret jeg kommuniserer med. Det er enkelt å «tune inn» på den sjelen jeg skal kommunisere med også på avstand. På kontoret mitt har jeg utvilsomt de aller beste arbeidsforholdene slik at jeg kan gjøre en så god jobb som mulig.
Jeg liker best å arbeide på telefon. Da har jeg minst forstyrrelser. Jeg snakker med eieren på telefon mens samtalen pågår. Jeg forteller hva dyret formidler, og eieren kan stille spørsmål og kommentere når han/hun vil. Info om priser, timer ol finner du her: https://www.sisselgrana.no/time/
Håper jeg fikk forklart dette slik at det ble forståelig 🙂 Mvh dyretolk Sissel
Del gjerne <3
