Noen ganger oppstår det situasjoner i livet som får meg til å reflektere rundt de relasjonene jeg har. Jeg trenger mennesker som «løfter» meg. Ved noen anledninger har jeg opplevd mennesker som gjør det totalt motsatte. Kanskje opplever jeg personen som hensynsløs. Kanskje føler jeg at det jeg utsettes for er en maktdemonstrasjon og et maktmisbruk. Kanskje opplever jeg oppførselen som et overgrep.
Etter slike negative hendelser trenger jeg «å rense luften». Å droppe dialogen, og bare «feie det under teppet» og håpe at det ikke skjer igjen er ikke noe for meg. Når noen roter til en relasjon forventer jeg at de gjør det de kan for å rydde opp etter seg.
Flere ganger har jeg opplevd at den som oppfører seg hensynsløst ikke skal konfronteres. Det er det konfliktskye personer i omgangskretsen som bestemmer. «Hysj, dette snakker vi ikke om.» Vi gir vedkommende litt tid, så blir det «bra igjen»…. En slik tilrettelegging gjør at vedkommende kan fortsette med sin uakseptable atferd, fordi det aldri får noen konsekvenser. Ofte er det bare et tidsspørsmål før vedkommende enda en gang tramper over dine grenser.
Å ikke ville ha en dialog rundt vanskelige hendelser, kan oppleves som et nytt overgrep. Det første overgrepet er krenkelsen. Det andre overgrepet er at vedkommende ikke skal be om unnskyldning. Ja til og med kreves det at overgrepet skal forbigås i stillhet og glemmes! Snakk om ansvarsfraskrivelse! Snakk om dobbelt eller tredobbelt overgrep! Jeg tror mange såkalt «konfliktskye» mennesker ikke aner hvilken tilleggsbelastning de utsetter offeret for når de krever at det aldri skal snakkes ut om det som har skjedd.
Det er sunt å reflektere rundt hvilke mennesker man har i livet sitt. Noen ganger kan en skakkjørt relasjon reddes. Noen ganger er det fornuftig å beskytte seg selv ved å si «Hit men ikke lenger».
Livet setter oss på prøve. Vi må igjen og igjen lære hvor grensene våre går.
Hvor er dine grenser? Hvilken vei skal du velge fremover?
Del hvis du vil.
