Hund drept av ulv… og debatten raser på facebook. Som vanlig når folk er beskyttet bak skjerm og tastatur brukes det voldsomme ord for å få frem meningen sin. Skråsikre uttaler de seg, både de som ønsker alle ulvene døde, og de som mener at dette var hundeeierens eller bondens skyld.
Og jeg tenker: Hva med å innrømme at dette er er vanskelig debatt? Vi vet at prisen for å ha ulv er at både gårdsdyr og kjæledyr vil bli drept.
Menneskene som blir rammet av dette har ikke gjort noe annet galt enn at de bor i et område der myndighetene har bestemt at vi skal ha ulv. Og så opplever de å miste mye av tryggheten sin. Hunder som står i bånd utenfor trappa blir drept av ulv. Sauene de har hentet til gards for at de skal være trygge, blir likevel drept av ulv få meter fra bolighuset. Storfe blir skremt og rømmer, og farlige situasjoner oppstår.
I Norge har vi lange tradisjoner for å jakte med løs hund. Disse hundene må også trenes. Kan noen i fullt alvor mene at disse hundene skal være i bånd resten av sin levetid?
Det er vanskelige problemstillinger, men vi kaster bort verdifull tid når vi ligger i hver vår ytterliggående skyttergrav og bombarderer våre meningsmotstandere. Man skal ikke ha lest mange kommentarer, før det slår en hvor slemme og fordømmende vi mennesker er mot hverandre.
Jeg ønsker at vi skal ha ulv i Norge, men jeg ser også at en viss beskatning er nødvendig for å ivareta fastboende i disse områdene. Tenk hvis debatten kunne pensles over i det sporet. Hvordan kan vi ha ulv i Norge, og samtidig ivareta de som bor midt i ulvelandet så godt det lar seg gjøre?
Bildet viser meg og en ulv, trygt sammen hos en dame som redder ulver i USA.
Del hvis du vil
Mvh dyretolk Sissel. LIK gjerne facebooksiden min.
