Dette har jeg ikke fortalt til noen før…, men jeg tør å fortelle det til deg Sissel! Jeg hadde en sterk opplevelse for noen år siden, folk tror sikkert at jeg er «gal» hvis jeg forteller om det som hendte. Men jeg vet at det ikke var fantasi. Jeg var totalt uforberedt på det som skjedde. Det er det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd! Vil du høre? Og så fortalte damen meg om sin sterke åndelige opplevelse.

Det er slett ikke første gang folk kommer til meg med sine opplevelser. De vet at de trygt kan fortelle det til meg, de risikerer ikke å bli latterliggjort eller «fordømt». Jeg lytter til historiene, og de føyer seg inn i rekken av det jeg har opplevd selv eller hørt fra andre. Som åndelig lærer kan jeg ofte forklare det de opplevde, slik at de føler seg tryggere og kan forstå helheten.

Hva er det med vårt samfunn, som gjør at så mange ikke tør å fortelle om sine åndelige opplevelser? Dette er oppegående folk, med helt «vanlige» jobber / utdannelser. Ikke engang til sin ektefelle, sin aller beste venn eller til sine voksne barn tør de å fortelle om «det mest fantastiske de noen gang har opplevd»! Tenk så trist!

Kanskje vi alle bør reflektere over dette: Er jeg en person det er trygt å «åpne seg for»? Lytter jeg? Eller velger noen av MINE nærmeste å ikke fortelle, fordi de er redde for min respons?

Hilsen dyretolk Sissel Grana.
Lik gjerne min facebookside: https://www.facebook.com/SisselGrana