Jeg kjenner flere som har levd i usunne forhold. Alt for lenge har de «holdt ut på grunn av barna». Til slutt greier de ikke å ta imot flere krenkelser, og bruddet er et faktum. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat, men å forlate en. Det vet jeg flere som har fått erfare. At en såret person er mindre hyggelig mot eksen, er vel ikke uvanlig. At de velger å mishandle sine egne barn psykisk for å hevne seg på eksen, er noe helt annet.
Iskaldt og systematisk bruker de barna for å såre eksen. Samvittighetsløst bruker de barna som brikker i et spill.
Å kontakte barnevernet med usanne beskyldninger mot eksen er ikke uvanlig. Det finnes ingen grenser for hva de kan dikte opp. Eksen kan bli beskyldt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep som aldri har funnet sted. Det gjør at eksen og barna må gå gjennom en rekke unødvendige og krevende samtaler med profesjonelle. Ingen foreldre som virkelig bryr seg om sine barn ville torturere barn på denne måten. Beskyldninger om overgrep er et sterkt våpen.
Noen nekter barna å være sammen med eksens familie. På den måten sørger de for at mange mennesker lider. Både besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn føler seg satt på sidelinjen. De forstår ikke hvorfor de blir krenket og «ikke funnet gode nok». Ved alle familietilstelninger er alle smertelig klare over hvem som ikke er tilstede. Familien er ikke hel, og alle lider under det. Kanskje har også barna blitt fortalt løgner om storfamilien, slik at de er reserverte og skeptiske de få gangene de møtes. Alt i tråd med psykopatens plan. Ved merkedager blir dette ekstra synlig. «Passer det» slik at barna «kan komme» når storfamilien skal samles i fødselsdager, jubileum og konfirmasjoner? Hvem i familien blir invitert når barna feirer deres egne merkedager som dåp, fødselsdager eller konfirmasjon, og hvem i den nære familien blir utelatt? Å ødelegge det sosiale nettverket til sine ofre er helt normalt for en psykopat. Til og med når det gjelder deres egne barn!
Å gjøre avtaler med en slik person er umulig. Det er ikke mulig å vite hvilke avtaler personen forholder seg til, og hvilke de velger å neglisjere eller bryte. Det er ikke mulig å ha en god kommunikasjon rundt situasjonen. Beskyldningene hagler. Det er også vanlig å la all kommunikasjon gå gjennom advokat, slik at eksen blir påført økonomiske bekymringer på toppen av det hele. Å la være å svare er også en mye brukt strategi. Å overse og å avvise er også en måte å straffe eksen på. Noen er også grenseløse i forhold til å spre rykter om eksen. De sår tvil rundt personen, til og med i hans/hennes nærmeste omgangskrets og familie.
Hva skal man gjøre når man opplever dette? Man må i alle fall ikke la seg presse tilbake til eksen. Kommuniser skriftlig, og hold deg kort, høflig og saklig. Samle dokumentasjon og oppbevar den på et trygt sted. Skaff deg en advokat som er kjent for å «hamle opp med psykopater». En vanlig dialog fungerer ikke mot en motpart som grenseløst og systematisk overdriver og lyver. I bøker og på nettet er det mye god informasjon som kan hjelpe deg. Når du har med et slikt menneske å gjøre, så forvent motstand. Alt for mange håper og tror at personen kommer til å endre seg. At de velger å utsette sine egne barn for unødvendige psykiske påkjenninger sier alt om hva slags menneske du har med å gjøre. Her nytter det ikke å «være snill og føyelig», da blir du bare totalt overkjørt.
Ovenfor dine venner og din familie: Våg å kalle en spade for en spade. Kanskje har du i årevis levd i et uholdbart forhold, som fra utsiden har sett «bra ut». Våg å lette på masken du har gjemt deg bak så alt for lenge. La dine nærmeste forstå hvordan det har vært å være deg i denne relasjonen.
Og venner og familie: Støtt og hjelp en person som står i en slik situasjon. Det er lett å «bukke under» når man er tvunget til å forholde seg til en person som kun ønsker å ødelegge en. Omsorgen og støtten fra venner og familie er uvurderlig.
Del gjerne.
